Jeg raljerte voldsomt vinteren 2008 da tema skjenketider var oppe til debatt. Temaet provoserer meg fortsatt.

Begrunnelsen for at man nå ønsker en lovendring som innskrenker skjenketidene til klokken 2, er at man har sett vage positive innvirkninger på volden ”på byen,” i de kommunene skjenketiden har blitt innskrenket.

Dessuten er det bare annethvert skjenkested som har hatt nedgang i omsetningen.

Tidsperspektivet for begrunnelsen er kort og etter min mening alt for tynt til å kunne fatte en beslutning på. Nye skjenketider må få virke lenger, før det bør gjøres en lovendring. Dessuten, hvorfor endre en lov som gir kommunene muligheten til å velge selv, mange har allerede valgt å stenge klokken 2?

Tidlige skjenketider er like synonymt med mindre vold, som utvidede skjenketider er. Slik man for eksempel har sett i Danmark, hvor utvidede skjenketider også reduserte volden.

Med andre ord oppfattes fort lovendringsforslaget kun som atter et forsøk fra politisk hold, om nok en gang å kontrollere befolkningen.

Makt har en merkelig innvirkning på sosialister. Mens vi i Høyre ønsker å sette grenser for politikk, altså begrense politikernes makt og heller la folk bestemme litt mer over hverdagen sin selv, bruker sosialistene tilliten til å opphøye seg selv til bedrevitere, utkåret til å være bedre kvalifisert til å bedømme folkets beste, enn folk selv.

Du er fri til å handle innenfor lovens grenser, men sosialistene flytter stadig grensene mot en mer begrenset frihet. Hvor ender deres trang til å bestemme over andre menneskers liv?

Det som skuffer meg mest i denne saken er at Bodø Arbeiderparti, som i fjor vinter var for å beholde skjenketidene, på et godt år har snudd og nå er mot. Åpenbaringen kom visstnok ved det ”sterke” beslutningsgrunnlaget som dukket opp på veien.

Sannheten er vel heller den, at de lydige marionetter danser etter sentralmaktens fløyte. De var for skjenkestopp klokken 3, men så kom instruks fra DNAs mektige fyrster om at lokaldemokratiet nå skal innskrenkes. Dermed blir det slik.

Når jeg først skjenner på noen vil jeg gjerne kaste ros på noen andre. Og da er det verdt å kreditere partiene som konsekvent har vært for innskrenkede skjenketider. Ikke for standpunktet i seg selv, men for at de har stått på sitt og ikke vinglet etter meningsinstrukser fra annet hold.

Vel, det er snart nyttår og i de kommende årene vil den siste ølen på byen finne veien i glasset klokken to. Jeg skal nok kunne leve med det.

Etter at jeg ble småbarnsfar har turene ut blitt ganske få, og skal jeg først ut bør jeg likevel komme meg tidlig hjem. Det er ikke et problem å dra tidligere ut og tidligere hjem, men er det nødvendig å lovfeste det i Oslo?

De som nå kommer etter oss, dagens natteravner, vil aldri oppleve å kunne være ute på byen til halv fire, de fødes tross alt inn i en verden hvor friheten alt er begrenset, de vil vel neppe savne den?

Den dagen jeg sitter på fest hjemme hos meg selv i mitt private hjem og Arbeiderpartiet står på døren når klokken slår to, hvorpå de erklærer at festen er over, da skal jeg nok raljere igjen. Men det blir nok en stund til, byen skal vel stenge tolv, eller kanskje ti, før privatlivets frihet står for tur og må innskrenkes.

Frihet er merkelig slik sett; tar man den bit for bit, litt etter litt, på de mest trivielle områder synes den ikke å anfekte oss nok til å opportunere. Når neste skål kommer, har alle glemt hva de mistet av frihet sist, og slik fortsetter det...

God Jul

Daniel Bjarmann-Simonsen
Leder, Nordland Unge Høyre