Sosialistisk Venstrepartis utdanningspolitiske talsmann, Aksel Hagen, har uttalt at partiet ønsker en skole uten lekser. Politikeren støtter seg på forskning som viser at lekser skaper sosiale forskjeller blant elever i den norske skole.

De sosiale forskjellene kommer til uttrykk ved at elevene med ressurssterke foreldre har den beste effekten av hjemmelekser, mens elevene med ressurssvake foreldre oppnår liten eller ingen effekt av leksene.

Slik jeg oppfatter SVs forhold til lekser er ikke problemet at man har for mange elever med dårlige resultater, problemet er imidlertid at man har for mange elever med gode resultater, siden dette skaper forskjeller i skolen.

Den beste løsningen etter SVs syn, er dermed at alle elever må holde et nivå som tilsvarer de elevene med dårligst resultater.

Forskningen som er publisert på SSBs nettsider sier ingenting om at lekser har noen negativ effekt for elever som har ressurssvake foreldre, bare at hjemmelekser har en positiv effekt for elever med ressurssterke foreldre.

Dette anser altså SV som et problem, og fjerner dermed lekser i sin helhet, selv om det kan forbedre gode elever. Studien kunne like godt fått overskriften: ”Forskning viser at lekser gjør de flinke elevene enda bedre”.

En studie gjort ved University of Minnesota viser at elevenes utbytte av å gjøre lekser gir langt bedre faglig oppnåelse enn ikke å gjøre dem. De vil blant annet huske lettere, øke sin faglige forståelse, forbedre evnen til kritisk tenkning og – viktigst av alt – forbedre resultatene.

Dette velger altså SV å se bort ifra. Det viktigste etter deres syn er at de flinke elevene ikke blir flinkere enn de dårligste, fordi dette er å anse som sosiale forskjeller. Hovedfokuset blir på å unngå forskjeller, som etter mitt skjønn er feil. Dette er like dumt som å gi alle elever en 5-er i matte for å skjule en dårlig elev.

For det første bør også SV på et eller annet tidspunkt innse at elever er forskjellige. Noen er skoleflinke, andre ikke. Noen lærer gjennom å gjøre lekser, andre ikke.

For det andre bør fokuset ligge i å gi de flinke elevene flere utfordringer for å kunne oppnå enda bedre resultater, og tilrettelegge for at de svake elevene får muligheten til å utvikle seg og komme opp på et høyere nivå. Det kan virke som om det er et mål i seg selv at alle elevene skal oppnå samme resultater.

For barn som kommer fra ressurssvake hjem, hvor det er vanskelig å få hjelp til leksene, kan problemet avhjelpes gjennom en form for leksehjelpsordning. I tillegg bør det også settes i gang andre hjelpetiltak i hjem hvor foreldrene ikke kan hjelpe barna med grunnskolepensum.

Slik dette fremstilles av SV kan det synes som om det er ”galt” å være skoleflink, så nå vil de flinke elevene til livs gjennom å fjerne hjemmelekser.

Man kan gjerne spørre seg hva det neste blir. I verste fall gjør SV som tidligere: innfører avgift på gode resultater for å utjevne de sosiale forskjellene.


Ulrikke Holmøy
Formann
Nordland FpU