| Forside | Utskriftsdato: fredag, 10. september 2010 kl. 09:39 |
Leder i Nordland Unge Høyre, Daniel Bjarmann-Simonsen (til venstre) og leder i Bodø Høyre, Marius Hansen
Nok eiendomsskatt!
Enklere kan det vel kanskje ikke sies? Lederne i Bodø og Nordland Unge Høyre, Marius Hansen og Daniel Bjarmann-Simonsen kommenterer.
 | Redaksjonen | ||||||||
| Publisert: tir, 01. desember 09 kl. 14:08 | |||||||||
| Sist oppdatert: tir, 01. desember 09 kl. 14:23 | |||||||||
 | |||||||||
| |||||||||
Flertallskoalisjonen AP; SV, SP og merkverdig nok også KrF, har nok en gang latt seg forlede til å sjonglere med bodøborgernes penger.
Hasardiøs økonomistyring og totalt fravær av fornuftig økonomisk tankegang kan gi mange merkverdige utslag. Slenger man på en god porsjon følelser og religiøse tilbøyeligheter, synes gangsynet å forsvinne i horisonten til borgernes evige fortapelse.
Årets budsjettforslag - som de på demokratisk vis med sitt flertall vil tvinge igjennom, uavhengig av opposisjon, opinion og guds vrede - bærer nok en gang preg av manglende håndverksferdigheter.
En bør ikke la en lærersvenn prosjektere huset man ønsker å bygge. Så arrogant som det enn måtte høres ut, bør nok det overordnede ansvaret levnes til mesteren. I dette tilfellet er det åpenbart ikke regjerende koalisjon.
Maktfolket i arrogansens høyborg synes ikke å være bevisst på at det finnes alternativer til eiendomsskatt for øke inntektene, og ikke minst at det er mulig redusere de meningsløse utgiftene til fordel for skole, helse- og sosialsektor, og til sist kanskje noen asfaltlapper på slitne kommuneveier?
Bodø Høyre har i sitt budsjettforslag foreslått å hente inn penger ved å kutte 32 millioner i personalkostnader, og ved å gjennomføre en generell effektivisering av kommunens aktiviteter. Dette er ikke lempelige tilfeldigheter, men et første steg mot en rasjonell kommunedrift.
Hvor vil så høyrefolket omdisponere midlende? Jo, nettopp til en sultefôret helse- og sosialsektor. Dessuten vil vi REDUSERE eiendomskatten med 10 millioner, fremfor å øke den med 23 millioner, slik koalisjonsflertallet legger opp til.
Varaordfører Hasvoll hevdet en økning i eiendomsskatten kun ville utgjøre en hundrelapp per gjennomsnittlige Bodø-husstand, noe hun ikke kunne skjønne at det skulle være motforestillinger til.
Vel, Hasvoll; det er historisk systematiske økninger av 100 kroner, som den dere nå foreslår, som i sum har gjort at skatte- og avgiftstrykket på inntekt i dag utgjør rundt 70% av folks inntekt.
Det kan synes som om at sosialistene ikke finner sjelefred før 100% av borgernes inntekt tas inn og omfordeles av dem selv og deres klåfingrede meningsfeller. Det er åpenbart at de vet best, ikke folk selv.
I uhøvisk tonelag har vi nå slaktet “posisjonspartienes” budsjettinnstilling, men det stanser ikke her. Vi har mer.
Innledningsvis kastet vi om oss med påstander om hasardiøs økonomistyring og manglede økonomisk innsikt. Det kan ikke stå uten utdypning.
Selv i en kommuneøkonomi går det an å bake kaken større. Og da mener vi ikke ved å sutre til sentralmakten om økte overføringer. Nei, et åpenbart eksempel på hvordan kaken kan bake større, er ved å benytte den bedriftsøkonomiske fordelen ved de Kommunale Foretakene (KF.)
Eksempelvis har Bodø Bydrift drevet med historiske 3 millioner i overskudd i år. Det er bra, men langt fra godt nok (Faktisk ble dette rapportert som et negativt underskudd - noe som kanskje sier nok om kommunens holdning til foretaket!).
Bodø Bydrifts hovedoppdragsgiver, Bodø Kommune, står for over 90% av oppdragmengden og i tillegg indirekte for driften. Hva med å rasjonalisere Bodø Bydrift, plassere bedriftsøkonomer bak rattet og se til at foretaket kan drive effektivt med sikte på å håndtere flere oppdrag fra næringslivet? Det har de gjort i Drammen, hvor bedriften er en kjærkommen bidragsyter til kommunekassen.
Kommuner er ikke konstante økonomiske størrelser. Nettopp derfor trengs dynamiske styringsformer som bidrar til mer enn kostbare luftslott (tolk det som dere vil) og økt eiendomsskatt.
Til sist: Det finnes to måter å se på kostnader. Den ene er å kalle dem kutt, altså å fjerne en størrelse og plassere den et annet sted (saldere et underskudd). Den andre er å se på kostnader som dynamiske størrelser som kan reduseres, effektiviseres, men samtidig gi samme resultat uten at noen av den grunn må lide tap.
Bodø Kommune trenger politikere som ser muligheten for større ressursutnyttelse, uten at befolkningen må ta støyten. Eiendomsskattsøkning er selve symbolet på hvordan vanstyre rammer husholdningen din direkte.
Vi ser frem til 2011.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Leder Nordland Unge Høyre.
Marius Hansen
Leder, Bodø Unge Høyre.
Politisk nestleder, Nordland Unge Høyre
Hasardiøs økonomistyring og totalt fravær av fornuftig økonomisk tankegang kan gi mange merkverdige utslag. Slenger man på en god porsjon følelser og religiøse tilbøyeligheter, synes gangsynet å forsvinne i horisonten til borgernes evige fortapelse.
Årets budsjettforslag - som de på demokratisk vis med sitt flertall vil tvinge igjennom, uavhengig av opposisjon, opinion og guds vrede - bærer nok en gang preg av manglende håndverksferdigheter.
En bør ikke la en lærersvenn prosjektere huset man ønsker å bygge. Så arrogant som det enn måtte høres ut, bør nok det overordnede ansvaret levnes til mesteren. I dette tilfellet er det åpenbart ikke regjerende koalisjon.
Maktfolket i arrogansens høyborg synes ikke å være bevisst på at det finnes alternativer til eiendomsskatt for øke inntektene, og ikke minst at det er mulig redusere de meningsløse utgiftene til fordel for skole, helse- og sosialsektor, og til sist kanskje noen asfaltlapper på slitne kommuneveier?
Bodø Høyre har i sitt budsjettforslag foreslått å hente inn penger ved å kutte 32 millioner i personalkostnader, og ved å gjennomføre en generell effektivisering av kommunens aktiviteter. Dette er ikke lempelige tilfeldigheter, men et første steg mot en rasjonell kommunedrift.
Hvor vil så høyrefolket omdisponere midlende? Jo, nettopp til en sultefôret helse- og sosialsektor. Dessuten vil vi REDUSERE eiendomskatten med 10 millioner, fremfor å øke den med 23 millioner, slik koalisjonsflertallet legger opp til.
Varaordfører Hasvoll hevdet en økning i eiendomsskatten kun ville utgjøre en hundrelapp per gjennomsnittlige Bodø-husstand, noe hun ikke kunne skjønne at det skulle være motforestillinger til.
Vel, Hasvoll; det er historisk systematiske økninger av 100 kroner, som den dere nå foreslår, som i sum har gjort at skatte- og avgiftstrykket på inntekt i dag utgjør rundt 70% av folks inntekt.
Det kan synes som om at sosialistene ikke finner sjelefred før 100% av borgernes inntekt tas inn og omfordeles av dem selv og deres klåfingrede meningsfeller. Det er åpenbart at de vet best, ikke folk selv.
I uhøvisk tonelag har vi nå slaktet “posisjonspartienes” budsjettinnstilling, men det stanser ikke her. Vi har mer.
Innledningsvis kastet vi om oss med påstander om hasardiøs økonomistyring og manglede økonomisk innsikt. Det kan ikke stå uten utdypning.
Selv i en kommuneøkonomi går det an å bake kaken større. Og da mener vi ikke ved å sutre til sentralmakten om økte overføringer. Nei, et åpenbart eksempel på hvordan kaken kan bake større, er ved å benytte den bedriftsøkonomiske fordelen ved de Kommunale Foretakene (KF.)
Eksempelvis har Bodø Bydrift drevet med historiske 3 millioner i overskudd i år. Det er bra, men langt fra godt nok (Faktisk ble dette rapportert som et negativt underskudd - noe som kanskje sier nok om kommunens holdning til foretaket!).
Bodø Bydrifts hovedoppdragsgiver, Bodø Kommune, står for over 90% av oppdragmengden og i tillegg indirekte for driften. Hva med å rasjonalisere Bodø Bydrift, plassere bedriftsøkonomer bak rattet og se til at foretaket kan drive effektivt med sikte på å håndtere flere oppdrag fra næringslivet? Det har de gjort i Drammen, hvor bedriften er en kjærkommen bidragsyter til kommunekassen.
Kommuner er ikke konstante økonomiske størrelser. Nettopp derfor trengs dynamiske styringsformer som bidrar til mer enn kostbare luftslott (tolk det som dere vil) og økt eiendomsskatt.
Til sist: Det finnes to måter å se på kostnader. Den ene er å kalle dem kutt, altså å fjerne en størrelse og plassere den et annet sted (saldere et underskudd). Den andre er å se på kostnader som dynamiske størrelser som kan reduseres, effektiviseres, men samtidig gi samme resultat uten at noen av den grunn må lide tap.
Bodø Kommune trenger politikere som ser muligheten for større ressursutnyttelse, uten at befolkningen må ta støyten. Eiendomsskattsøkning er selve symbolet på hvordan vanstyre rammer husholdningen din direkte.
Vi ser frem til 2011.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Leder Nordland Unge Høyre.
Marius Hansen
Leder, Bodø Unge Høyre.
Politisk nestleder, Nordland Unge Høyre
Innholdet på websidene er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven)